Burzum - Belus

Documento sin título
Belus
Año: Marzo 08, 2010
País: Noruega
All Music & Lyrics by Burzum
 
 
 
 
 
01. Leukes renkespill (Introduksjon) 00:33
02. Belus' død 06:23
03. Glemselens elv 11:54
04. Kaimadalthas' nedstigning 06:43
05. Sverddans 02:27
06. Keliohesten 05:45
07. Morgenrøde 08:54
08. Belus' tilbakekomst (Konklusjon) 09:37
52:16
01. Leukes Renkespill (Introduksjon) 01. Las Fechorías de Leuke (Introducción)
(Instrumental) (Instrumental)
02. Belus' Død 02. La Muerte De Belus

Seidmannen klatrer opp i tre,
finner der jords gamle smerte,
kutter den ned i høstens fred,
med saks skjærer ut dets hjerte.

Eikens løv mot bakken faller,
seidmannen åndene kaller!
Eikens løv mot jorden faller,
seidmannen tryllevers traller!

Løken legges i lintøy ned,
hellige eiketreånden.
Seidmannen sikrer verdens fred;
fruktbarhet, solmakt i hånden!

Eikens løv mot bakken faller,
seidmannen åndene kaller!
Eikens løv mot jorden faller,
seidmannen tryllevers traller!

Der er solens brennende kraft;
der er jordens fruktbare hav;
i seidmannens mektige skaft;
i drottens beåndede stav.

El hechicero sube a un árbol,
encuentra el viejo dolor de la Tierra,
lo corta en la paz del otoño,
con el seax extirpa su corazón.

Las hojas del roble caen a la tierra,
¡el hechicero invoca a los espíritus!
Las hojas del roble caen a la tierra,
¡el hechicero conjura sus hechizos!

El brote está envuelto en tela de lino,
el espíritu del roble sagrado.
El hechicero asegura la paz de la tierra;
la fertilidad, la energía del sol están en sus manos.

Las hojas del roble caen a la tierra,
¡el hechicero invoca a los espíritus!
Las hojas del roble caen a la tierra,
¡el hechicero conjura sus hechizos!

He aquí la fuerza abrasadora del sol;
he aquí el mar fértil de la Tierra;
en el poderoso bastón del hechicero;
en el cetro reanimado del rey.

03. Glemselens Elv 03. El Río del Olvido

Med døende sol og måne
starter ferd til skyggenes hav.
Bjørnen vil bålferd bivåne.
Liket legges i steintung grav.

Bakom slør høres jordens gråt;
sommerens lys som forsvinner,
eikeånden legges i båt,
vinter og høst igjen vinner.

Jeg vil komme tilbake.
Jeg vil komme igjen.
Når vinterens ånder er svake,
vil jeg komme hjem.

Under jord, den skjulte verden,
bakom skyene imot vest,
ender den lange bålferden,
hvor vinter og høst holder fest.

Det er kaldt og mørkt i dypet,
vokser der bare skyggene,
der finnes det mørke krypet,
de dunkleste uhyggene.

Jeg vil komme tilbake.
Jeg vil komme igjen.
Når vinterens ånder er svake,
vil jeg komme hjem.

Døde hviler i hvite klær
bak tunge, kalde steindører,
men lytter du til dødens hær
du av og til sangen hører.

Døde hviler i hvite klær
bak tunge, kalde steindører,
men lytter du til dødens hær
du av og til sangen hører.

Jeg vil komme tilbake.
Jeg vil komme igjen.
Når vinterens ånder er svake,
vil jeg komme hjem.

Con el sol moribundo y la luna
comienza el viaje al mar de las sombras.
El oso vigilará la pira funeraria.
El cuerpo es colocado en una tumba de piedra.

Detrás del velo se oye el llanto de la Tierra;
la luz del verano desaparece,
el espíritu del roble sube al barco,
el invierno y el otoño triunfan de nuevo.

Volveré.
Volveré de nuevo.
Cuando los espíritus del invierno se debiliten,
volveré a casa.

Debajo de la tierra, el mundo oculto,
detrás las nubes hacia el oeste,
el barco acaba su largo recorrido,
donde el invierno y el otoño están festejando.

El abismo es frío y oscuro,
sólo las sombras crecen allí,
allí se encuentran las criaturas oscuras,
los horrores más oscuros.

Volveré.
Volveré de nuevo.
Cuando los espíritus del invierno se debiliten,
volveré a casa.

El cuerpo descansa en ropa blanca
detrás de pesadas y frías puertas de piedra,
pero si escuchas al ejército de los muertos
a veces se puede oír su canto.

El cuerpo descansa en ropa blanca
detrás de pesadas y frías puertas de piedra,
pero si escuchas al ejército de los muertos
a veces se puede oír su canto.

Volveré.
Volveré de nuevo.
Cuando los espíritus del invierno se debiliten,
volveré a casa.

04. Kaimadalthas' Nedstigning 04. El Descenso de Kaimadalthas

Eikeåndlik;
tryllestaven.
Trollmann med nøkkel og maske,
naken og hvit, ned i graven,
kun kledd i vår verdens aske.

Langs vegger; lange, spisse spyd.
På benkene brynjer av stål.
Han lister seg inn uten lyd,
på bakken ser aske fra bål.

Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt.

Inn i haugens mørke rike,
der sitter de stille døde.
Må ikke for frykten vike,
men reise til verdens øde.

Taket tekket med store skjold,
hjelmer, belter, kniver og sverd;
over steinhallens brune mold
en skapning, en kvinnes gjenferd!

Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt.

Seidmannens ham i treet ute,
henger, sitt hode den luter.
Kuen blør, hører den tute,
seidmann løser sine knuter.

Seidmannen henter de gaver
som de bleke døde gir ham,
fra gamle, mørke steingraver
han finner det vakreste fram.

Jeg reiser til Kelio.
Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt.

Belte og brynje, kaker og klær,
hjelmer og himmelske våpen,
runer og vers, tørkede bær,
døren til graven er åpen!

Fra alver, våpnene smidde,
til lyse gjenfødte døde,
dem som mot ulvene stridde
i verden som nu er øde.

Jeg reiser til Kelio.
Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt.

El cuerpo del espíritu del roble;
el bastón del hechicero.
El hechicero con la llave y la máscara,
desnudo y blanco, desciende a la tumba,
vestido sólo con las cenizas de este mundo.

A lo largo de las paredes; largas y afiladas espinas.
En los bancos están las armaduras y el acero.
Él se introduce en silencio,
viendo el suelo cubierto con cenizas de la hoguera.

Viajo hacia el abismo oscuro donde todo está muerto.

En el reino oscuro de la colina,
Allí se sientan los muertos silenciosos.
No se debe ceder al miedo,
sino viajar hacia los lugares desolados del mundo.

El techo está cubierto con grandes escudos,
cascos, cinturones, cuchillos y espadas;
sobre la tierra café del salón de piedra
hay una criatura, ¡el fantasma de mujer!

Viajo hacia el abismo oscuro donde todo está muerto.

La figura del hechicero en un árbol afuera,
colgado, inclinando su cabeza.
La vaca sangra, escucha su bramido,
el brujo desata sus nudos.

El hechicero obtiene los dones
que le dieron los muertos pálidos,
de las antiguas, tumbas de piedra oscura
encuentra a los más hermosos.

Viajo hacia Kelio.
Viajo hacia el abismo oscuro donde todo está muerto.

Cinturones y armaduras, pasteles y vestidos,
cascos y armas divinas,
runas y versos, bayas secas,
¡la puerta a la tumba está abierta!

De los elfos, las armas forjadas,
hasta que los muertos nazcan de nuevo,
aquellos que lucharon contra los lobos
en el mundo que está ahora desolado.

Viajo hacia Kelio.
Viajo hacia el abismo oscuro donde todo está muerto.

05. Sverddans 05. La Danza de Espadas

Har kommet vinterens time,
når ulven og bjørnen skal dø;
riv vekk det skinnet, en grime,
tramp på det, si vinter; adjø!

Vinterånd, du skal dø!
Vinterånd, i snøen blø!
Vinterånd, jeg er sommer!
Vinterånd, og jeg kommer!

Det blir ild og røyk, skrik og skrål;
seidmannen løper gjennom skoven.
Anvend løv og sot, sverd og stål.
Snart skinner solen fra oven.

Vinterånd, du skal dø!
Vinterånd, i snøen blø!
Vinterånd, jeg er sommer!
Vinterånd, og jeg kommer!

Det blir ild og røyk, skrik og skrål;
seidmannen løper gjennom skoven.
Anvend løv og sot, sverd og stål.
Snart skinner solen fra oven.

Vinterånd, du skal dø!
Vinterånd, i snøen blø!
Vinterånd, jeg er sommer!
Vinterånd, og jeg kommer!

La hora del invierno ha llegado,
cuando el lobo y el oso morirán;
arráncales la piel, la máscara,
pisotéalos, díganle al invierno; ¡adiós!

Espíritu del invierno, ¡vas a morir!
Espíritu del invierno, ¡sangra en la nieve!
Espíritu del invierno, ¡soy el verano!
Espíritu del invierno, ¡y estoy llegando!

Fuego y humo, gritos y ruido;
el hechicero corre por el bosque.
Usa las hojas y el hollín, la espada y el acero.
Pronto el sol brillará de nuevo en el cielo.

Espíritu del invierno, ¡vas a morir!
Espíritu del invierno, ¡sangra en la nieve!
Espíritu del invierno, ¡soy el verano!
Espíritu del invierno, ¡y estoy llegando!

Fuego y humo, gritos y ruido;
el hechicero corre por el bosque.
Usa las hojas y el hollín, la espada y el acero.
Pronto el sol brillará de nuevo en el cielo.

Espíritu del invierno, ¡vas a morir!
Espíritu del invierno, ¡sangra en la nieve!
Espíritu del invierno, ¡soy el verano!
Espíritu del invierno, ¡y estoy llegando!

06. Keliohesten 06. El Caballo de Kelio

Når snøen smelter gråter vi;
vinteren har blitt beseiret.
Eikeånden vil bli satt fri,
sommeråndene har feiret.

Når snøen smelter gråter vi;
vinteren har blitt beseiret.
Eikeånden vil bli satt fri,
sommeråndene har feiret.

Kommer en ånd ifra nede,
hest ifra dypet det skjulte,
for å mennesker berede,
hele vår verden den ulte.

Kommer en ånd ifra nede,
hest ifra dypet det skjulte,
for å mennesker berede,
hele vår verden den ulte.

Gritamos cuando la nieve se derrite;
el invierno ha sido derrotado.
El espíritu del roble será liberado,
los espíritus del verano han triunfado.

Gritamos cuando la nieve se derrite;
el invierno ha sido derrotado.
El espíritu del roble será liberado,
los espíritus del verano han triunfado.

Un espíritu asciende,
en un caballo desde el abismo oculto,
para preparar a la gente,
y a todo nuestro mundo que aúlla.

Un espíritu asciende,
en un caballo desde el abismo oculto,
para preparar a la gente,
y a todo nuestro mundo que aúlla.

07. Morgenrøde 07. El Rojo de la Mañana

Første vårens søndagsmorgen
kan vi igjen se den skare.
Er endelig slutt på sorgen,
over åker løper hare.

På det høyeste fjell i øst
kan du se solen den røde.
Du kan se, og nyte den trøst,
fra varden se jorden føde.

Solen har fått sin kraft tilbake.
Eikeånden er født påny.
Solen har fått sin makt tilbake.
Sommeren har kommet.

En el primer domingo por la mañana de primavera
se puede ver el ejército de nuevo.
Finalmente el luto termina,
sobre el campo corre la liebre.

Sobre la montaña más alta en el este
se puede ver el sol rojo.
se puede ver, y disfrutar de la tranquilidad,
desde la cumbre se puede ver a la tierra que da vida.

El sol ha recuperado su fuerza.
El espíritu del roble ha renacido.
El sol ha recuperado su poder.
El verano ha llegado.

08. Belus' Tilbakekomst (Konklusjon) 08. El Regreso De Belus (Conclusión)
(Instrumental) (Instrumental)
 
Traducción: Uriel Negrete

No hay comentarios:

Publicar un comentario

Music Note 7